The one

Jeg vet ikke helt hvorfor det ble akkurat nå, hvorfor ikke for et år siden, eller for en uke siden, men NÅ har jeg innsett det - Kristian er min første kjerlighet, noe han faktisk har vert i snart tre år! Jeg fortalte han at jeg elsket han dagen før vi ble sammen, men det var over en SMS...
Je satt helt alene på rommet mitt, sent en kveld og fikk en melding fra Kristian i C klassen, en jeg hadde liktt siden dagen jeg møtte han. Det stod noe om følelser, husker ikke helt hvilken type følelser men om følelser, sikkert noe som likter på dette: "Hva føler du om meg?" eller noe. Jeg smilte til megselv og skrev 'Jeg elsker deg'. Jeg stirret på de ordene i noe som virket som en evighet før jeg trykte 'send'. Jeg ble kjempenervøs og skrudde av mobilen, redd for hva han kom til å si. Fem minutter sener fann jeg ut at jeg ville lese hva han hadde å s så jeg skrudde den på igjen. Meldingen kom opp 'På hvilken måte elker du meg? Venn eller kjæreste?' husker jeg at det stod. Jeg svarte han 'Masse mere enn en venn. Mere som en kjæreste men vi er jo ikke sammen'. Minuttene gikk og jeg fikk svar. 'Jeg elsker deg også, mere enn en venn'. De meldingene ble utvekslet den 16. Mars 2008. Lite viste jeg at det skulle føre til et langvarig forrhold.
dagen etterpå møttes vi, vi var hjem til meg. Kristian, Ane Elisabeth og jeg. Vi tok oss en tur på spaceworld, jeg var den siste inn på butikken. Når jeg stod utenfor, og Kristian og AE var inne på butikken sendte jeg han ei melding. Jeg husker innholdet på den meldingen så klart som solen:
'Vi elsker hverandre, betyr det at vi er sammen?' han svarte meg like etterpå 'OK' jeg ble litt fortumlet og spurte han igjen. 'er vi?' og han svarte med en gang 'ja'. Jeg gikk så inn på butikken.
Etter en tur på senteret ikk vi hjem til meg og så the ring på japansk. Den var nokså kjedelig men vi overlevde. Etter filmen snudde Kristian seg til meg og kysset meg fort. AE hadde ingen anelse om at vi var sammen og vi pøvde å holde det for oss selv de første dagene, men det var ikke så let som vi trodde.
Et år, en måned og 26 dager senere sitter jeg og memorerer.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har likt han så lenge uten at han har likt meg tilbake, men jeg vet at jeg ble forelsket i han i det øyeblikket jeg så han.

Jeg liker ikke å høre at han er sammen med de andre jentene, men det må jeg bare leve med for at jeg stoler på han og elsker han.

Måten vi ble sammen på er nok ikke spessiellt 'tradisjonelt' men det skjedde, og førte til et langt og fint forrhold.


Elsker deg, Kristian. Du er alt for meg. du var der når jeg trengte deg mest, uten deg hadde jeg kanskje ikke levd nå.